API Overview

The following OGC Web APIs are available.

• Ankringsforhold

  Datasettet viser ankringsforhold på havbunnen tolket ut fra bunntype og dybde. Datasettet dekker enkelte kyst- og fjord-områder der ulike kartleggingsprosjekter gjennom årene har produsert geologiske havbunnskart. Detaljeringsgraden til datasettet varierer fra sted til sted. Datasettet kan anvendes som underlag i overordnet areal- og miljøplanlegging, i forbindelse med installasjoner på sjøbunnen.
  © Norges geologiske undersøkelse, www.ngu.no

• Bunnfellingsområder

  Datasettet viser områder på havbunnen, der de kartlagte bunntypene tyder på rolige avsetningsforhold med lite strøm. Kartet over bunnfellingsområder er basert på tolkninger av bunnsedimenter (kornstørrelse), og representerer områder med avsetning av de fineste sedimentene: leir og silt i ulike prosentvise sammensetninger stedvis med en liten andel av fin sand.
  © Norges geologiske undersøkelse, www.ngu.no

• Bunnsedimenter (dannelse)

  Datasettet viser bunnsedimenter i de øverste 1-2 m av havbunnen, klassifisert etter jordartstype. Jordart som egenskap beskriver løsmassenes dannelsesmåte, og gjenspeiler prosesser som har pågått i tusenvis av år, i Norge stort sett siden slutten av siste istid. Kartet tilsvarer kvartærgeologiske kart på land. Kartlegging av løsmasser på havbunnen er basert på forskjellige målemetoder og datasett. Kart utarbeidet i kystsonen er framstilt mer detaljert enn i havområdene.
  © Norges geologiske undersøkelse, www.ngu.no

• Bunnsedimenter (kornstørrelse)

  Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 10-15 cm av sjøbunnen). Kornstørrelse som egenskap beskriver den prosentvise andelen av de forskjellige kornstørrelsesklassene i sedimenter/løsmasser. Kart som viser sedimenter klassifisert etter kornstørrelse gir en god oversikt over sedimentasjonsmiljøet og sjøbunnens beskaffenhet. Kartlegging av sedimenter på havbunnen er basert på forskjellige målemetoder og datasett. Kart utarbeidet i kystsonen er framstilt mer detaljert enn i havområdene.
  © Norges geologiske undersøkelse, www.ngu.no

• Gassoppkommer

  Datasettet viser steder der vannkolonnedata fra multistråleekkolodd viser eller indikerer gassoppkommer fra havbunnen. Gassoppkommer på havbunnen oppstår der gass siver ut fra berggrunnen eller sedimentene. Gass som siver ut kan ha opprinnelse enten som biogen eller termogen gass, eller stamme fra abiotiske prosesser. Gassoppkommer kan ha stor betydning for både dyreliv, stabilitet av havbunnen og klima.
  © Norges geologiske undersøkelse, www.ngu.no

• Gravbarhet (marin)

  Gravbarhet viser om det er lett eller vanskelig å grave i bunnen og indikerer stabilitet i utgravd område. Datasettet er basert på sedimentfordeling/bunntype, og er tolket i detaljert målestokk. Detaljeringsgraden varierer fra sted til sted. Gravbarhet dekker enkelte kyst- og fjord-områder der ulike kartleggingsprosjekter gjennom årene har produsert geologiske havbunnskart.
  © Norges geologiske undersøkelse, www.ngu.no

• Grunn gass

  Datasettet er en samling av landformer og fenomener i og på havbunnen forårsaket av naturgass i havbunnen. Grunn gass kan stamme både fra sedimentære bergarter og overliggende sedimenter. Datasettet dekker norsk sokkel og enkelte kyst- og fjord-områder, der ulike kartleggingsprosjekter gjennom årene har produsert geologiske havbunnskart. Detaljeringsgraden til datasettet varierer fra sted til sted. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk innenfor kartmålestokken 1:5 000 - 1:3 000 000.
  © Norges geologiske undersøkelse, www.ngu.no

• Hover project (GSEU)

  Hover project (GSEU)
  Geothermal wells provided by the GeoERA HOVER Project
  © Norges geologiske undersøkelse, www.ngu.no

• Kritiske mineraler

  Mulig potensiale for kritiske og strategiske metaller og mineraler i Norge.
  © Norges geologiske undersøkelse, www.ngu.no

• Marine landskap

  Datasettet viser inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Klassifiseringen bygger på Natur i Norge (NiN versjon 1.0). Med utgangspunkt i dybdedata er landskapet inndelt i fjorder, sletteland, kontinentalskråning, dalform, strandflate osv. Klassifiseringen er basert på lavoppløselige dybdedata.
  © Norges geologiske undersøkelse, www.ngu.no

• Marine prøvepunkter

  Datasettet viser observasjonspunkter med metadata i norske fjorder og havområder. Observasjonspunkter er samlet inn av ulike aktører over flere tiår. Metodikk og mengden av tilgjengelig informasjon har store variasjoner.
  © Norges geologiske undersøkelse, www.ngu.no

• Marine sedimentasjonsmiljø

  Datasettet viser dominerende sedimentasjonsmiljø i norske havområder. Sedimentasjonsmiljø er en tolkning av hvilke prosesser som virker på og nær havbunnen i forhold til erosjon, transport og avsetning av sedimenter. Kartlegging av sedimentasjonsmiljø på havbunnen er basert på forskjellige målemetoder og datasett. Kart utarbeidet i kystsonen er framstilt mer detaljert enn i havområdene.
  © Norges geologiske undersøkelse, www.ngu.no

• Måling av jordtemperatur (Met)

  Høstede data fra FrostAPIet ved Meteorologisk institutt. Inneholder online-stasjoner med tilhørende tidsserier og gjennomsnittlige døgnobservasjoner av jordtemteratur.
  © Norges geologiske undersøkelse, www.ngu.no

• NADAG - utvidet full modell

  Nasjonal database for grunnundersøkelser - NADAG: Utvidet full modell
  APIet er utvidet i forhold til dagens modell (202406) og gir bedre navigeringsmuligheter.
  Gjeldende versjon gir et mindre trykk på databasen ved riktig bruk og håndterbare JSON-objekter leveres til mottaker der "paging" benyttes.
  Datasettet NADAG egner seg for kartproduksjon og til bruk i saksbehandling og beslutningssystemer, prosjektering og til geografiske analyser.
  © Norges geologiske undersøkelse, www.ngu.no

• Skjellsandområder

  Datasettet viser områder i kystsonen hvor det foreligger informasjon om skjellsand på havbunnen, enten basert på kartlegging med video, prøvetaking, grunnseismikk og detaljerte dybdedata, eller hvor forekomster av skjellsand er modellert basert på geologisk informasjon, strøm, bølger, dybde og parametere avledet fra dybdedata.
  © Norges geologiske undersøkelse, www.ngu.no